http://davidbrin.wordpress.com/2011/11/13/move-over-frank-miller-or-why-the-occupy-wall-street-kids-are-better-than-spartans/
Interessant vinkling, både på Frank Millers 300, og på Occupy Wallstreet bevegelsen.
Verdt å lese linken til Frank Millers blogg, et fullstendig usmakelig inlegg
Its kind of sad when I realize
The time I spent getting to know you
What you like and what you dislike
What turns you on and what doesnt.
You spent enjoying my compliments
Which evidently was all I brought of worth to the relationship.
Sometimes I wish apearences gave you a hint as to who is shallow and who actually cares. One thing is for ceirtain, I dont care anymore.
Så.. På onsdag skal jeg til legenf or å få sjekket skulderen. Det kan se ut som om det blir MR og opperasjon. Jeg ser for meg avrevet muskel og delvis avrevet leddbånd.
Jeg må også skjerpe kostholdet mitt nå. Kutte carbs igjen for å fortsette nedgangen. Og om ikke det blir operasjon så får jeg begynne å bygge opp kroppen igjen. Spessielt skulder/pecks/biceps må få seg en omgang. Med ca 5 kg manualer, da ting er ganske ødelagt.
Ellers så er jeg Norgesmester i amerikansk fotball. Det er verdt smerten 
The sun rises over my fair town
Showering me in light chasing away my frown
It’s job is done well, but my heart still yearns
It’s heat is soothing, but your absence still burns
The things you have watched and the places you’ve been
The smells in your nose, the tan on your skin
I can not compare to such dazzlnig delight
And yet I tried boldly to hold you tight.
As shadows grow long, and day becomes short
I look cross the bay for ships now in port
Perchance you are comming as dusk grows to night
And I get to hold you and know things are right.
Etter å ha sett en halv episode av Paradise Hotell er jeg overasket over hvor liten del av hjernen min som klarte å rømme ut ørene.
På vei hjem innså jeg at jeg nok en gang ønsket meg sykkel/noen form for hjul når jeg rundet en bakketopp jeg pleide å måtte gå over på skoleveien som barn. Mye endrer seg, men ikke alt.
Jeg er langt i fra så smart som jeg trodde, og sannsynligvis ikke halvparten så smart som jeg enda tror.
Ting jeg håper å lære i det nye året:
- Å steke Egg&Bacon uten å få fett over hele meg.
- Å snakke om interessante ting med jenter jeg liker, i stede for bare å si det første jeg tenker på.
Jeg ser at forige innlegg gjaldt eksamen. nå er det nesten eksamen igjen, og jeg er i full gang med oppgaveskriving. Men vet du, det gidder jeg ikke skrive om.
Jeg har gått på lavkarbokur de siste 6 månedene.
Etter det første semesteret hadde jeg lagt på meg en del på toppen av å være stor. jeg brukte 5xl skjorter som bare så vidt passet.
Nå bruker jeg 3xl skjorter som begynner å bli for store. Jeg lukter seriøst på 2xl.
Jeg har gått ned 40 kilo, og går fortsatt ned.
Jeg er ikke i ketose. Jeg spiser frukt, og mer 70 og 86% (når jeg finner det) sjokolade enn jeg bør.
Men: Det går helt topp. Jeg bryr meg om skole, og det går også greit, men om jeg kan miste 20 kg til og holde meg der (!!), så har akkurat det førsteprioritet. Det betyr også at jeg jobber en del, fordi dietten er ganske dyr. Word.
Exams over for now. Work has stopped looming on the horizon, and in a mad dash has planted me firmly to the ground.
I’ve discovered a trick. Using sleep to make time go faster at work. No, I dont mean sneaking away to the supply closset. I make sure I dont get too much sleep. If I do my mind starts to wander, and I’ll be checking webpages and/or reading anything and everything I can think of to get some mental stimuli. You cant be too tired either. Fighting to keep your eyelids up can make a minute seem like a lifetime. You need just enough sleep that you can properly do your task, and just so little sleep that you do it in a haze that just drifts on by.
By this: Yes, my job is bland. A summer job at an office isnt exactly a party, and if there are interesting work assigntments around, they are well hidden and kept away from me.
So! Take a nap, and sleep a little less at night, and watch the days fly by!
Stay classy San Diego
Helgen er over, og eksamensperioden er i gang. Foreløpig går det i en EU paper, og på Fredag blir den avløst av en statistikk oppgave. Det er for tidlig for slikt strev, men oppgavene venter ikke på noen, så her skal det leses!
Helgen var.. interessant. Jeg hadde besøk av Jens og Ivar, og hadde invitert til en liten fest. Ca 15 stk kom, og alt var vell. Dessverre var en av mine venninner meget full, sovnet på sengen min, og trengte assistanse av en 10 liters bøtte og en mengde grønnsåpe og klorin i løpet av kvelden. Hun var umulig å vekke, så jeg mistet bruken av sengen for natten. Oh, og med antibiotikaen kunne jeg selvfølgelig ikke drikke, så det gikk i høy Pepsi Max føring. Det gjorde jo da også hele seansen desto mer morsom.
Social Policy dimensjonen av E.U. er meget interessant. Oppgaven min handler om hvordan EU har gått bort fra å være et organ som i hovedsak bruker hard law, til et som nå går inn i flere nye dimensjoner med ”soft law”. Mao: prosjekter som har en meget lang tidslinje, uten tvang og i dimensjoner som er vanskelig å endre raskt. Eksempelvis ting innenfor ”Social policy dimensjon” som da gjelder ansettelsesforhold, lønninger, pensjon etc.
Klarer vi å bli ferdig med en slik oppgave på 3 dager? Lets watch kids!
So, pneumonia was the verdict from the doctor. 10 days of Antibiotics. That means 4-6 practices missed. Its a month of my stomack acting like I’ve eaten a gallon of icecream each day.
However, as I’m on my third day with Antibiotics and I’m feeling more perky by the day, I’m not complaining too bad. I might not play the first game of the season, but I’ll damn well dress it.
The poem has gotten some attention. Let me just say, its not just Goths. I realize the need to rebel and be different is strong with most of us. It is as much the annoyance with the hip-hop crowd, or the heavy metal people. Anyone who chooses to dress a certain way and expect to be treated with a certain level of respect because of it.
Yes, its the misanthropic bouncer again. Every hip-hop concert there’s trouble. I mean fighting trouble. Every night some dolled up girl comes in, there’s hell to pay if she doesn’t get her way.
It becomes a uniform that dictates a behavior. Like a culture one can take on and of at will.
And I’m just saying no. Your uniform does not impress me. Be it a push up bra, bleached hair and red lipstick, or a general “dark” theme.
I’ll give you the respect you deserve. As a human, as a customer and as a friend. But as a hip-hopper, “babe”, heavy mettal, goth, emo, techno, punk, spoiled brat or rebel? No.
I mean, how much respect would I deserve if I dressed up as a clown because I felt so happy all the time?
Maybe some for originality, but certainly none for taste!
