Misantropi

Jeg har den beste jobben I verden til tider. Det er lite tung løfting, jeg går rundt, sosialiserer og ser til at folk har det bra. Det er ofte lystige lag, høy musikk, konserter og pent kledde damemennesker rundt meg. De fleste er veldig hyggelig å snakke med, de har mange gode poenger og smarte observasjoner. Vi kan godt være venner, og humoren deres er upåklagelig. Det flyter også unektelig en del alkohol på disse arrangementene, noe som gir meg den unike muligheten til å se mennesker på sitt aller beste.. og aller verste.

Etter klokken elleve går volumet på samtalene betraktelig opp, den selvopplevde humoren er sjelden spesielt morsom lenger, de intelligente poengene uteblir fullstendig. Det er da jobben vår egentlig begynner, og vi må til enhver tid som edru individer i en jungel av alkoholpåvirkede halvretarder komme med upopulære avgjørelser.
”Nei, du kan ikke danse på bordet”, ”Beklager, kasting av ølglass er ikke særlig morsomt”, ”Jeg vet røykeloven er kjip, men du får ikke røyke inne allikevel, selv om du kjenner X som jobber her” etc.

Ja, vi tror faktisk dere drikker bort så mye av sans og samlingen deres at vi føler vi må steppe inn i opphetede diskusjoner angående shortskledde engelskmenn med lærballs fetisj, vi har IKKE lyst til å kline akkurat nå og vi har ikke lyst på øl. Vi har ikke et markeringsbehov når vi nekter deg øl etter at du for tredje gang falt av barkrakken. Mange av oss tar eller har tatt høyere utdannelse, og selv om jeg er sikker på at kunsthistorie vill bli veldig nyttig når du jobber i barnehage tar jeg ikke ditt intelligensdifferanseestimat spesielt seriøst.
Av og til kan jeg ikke snakke med deg i en halvtime om hvorfor du må gå hjem, og har du som du sier jobbet som bartender/vakt tidligere bør du forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Jeg bryr meg ikke om hvem pappaen din er.
Du kan ikke, under noen omstendigheter ta av deg alle klærne dine på dansegulvet.
Ja. Alle menn/kvinner er svin.
Jeg tror veldig lite om ”hvem jeg er”, jeg vet det.

Jeg er barnevakten din. Det er på tide å legge seg nå.

:(

Min absolutt yndlings forfatter er som noen kanskje har fått med seg: Terry Pratchet.
Han har nå gitt ut en ny bok. Jeg har ikke fått lest den, og har ingen intensjon om å kjøpe den. Jeg har for mye annet å lese, og har desverre for mye pensum jeg ikke føler jeg har ordentlig kontroll over.
Det er da noe å sikte etter når 15 desember kommer.. Jeg kommer til å sitte på Etter-eksamens festen og lese Terry Pratchets: Unseen Academicals

Mandags Missantropi.

Rødt regn dekker bøkene. De er fylt med sult, død og lidelse. Jeg merker humanismen i meg mister taket. På øret forteller den siste professoren meg at alt som skjer i politikkens navn er basert på et rasjonelt ønske om å forlenge sin periode som leder så lenge som mulig. Brutte løfter vill nok være et faktum i år også.

Jeg sluker side opp og side ned, med bøker som dekker alt fra oksymoroniske uttalelser som sosialt samvittig forettningsleder, til gitte sannheter som fullstendig pragmatiske uideologisk statsleder. Verdiene kastes frem og tilbake, og til sist blir det bare en mengde >=< klausuler igjen. Rikere befolkning trygt drikkevann for lokalbefolkningen. Korrupt system = System med høy økonomisk vekst, men dessverre er det ene så utrolig mye enklere å skape og opprettholde enn det andre.

En episode av EconTalk påpekte at forskjellen mellom Kina og Nord-Korea i forhold til behov for økonomisk vekst.
For å beholde makten i Nord Korea må Mr Kim blidgjøre ca 200-250 generaler. Det vill si, han må for dem være bedre enn alternativet, så er det få som kommer til å bry seg om han blir sittende. Selv om inntekten per person i Nord Korea da er relativt lav, vill ikke dette være et problem, da systemet kun må holde et fåtall mennesker fornøyde. (man antar da selvfølgelig at generalene igjen blidgjør sine menn, som så underkuer folket).
I Kina er mellom 7 og 10% av folket medlemmer av ”partiet”, og må derfor blidgjøres med betraktelig mer penger. Derfor er det plutselig press på den kinesiske regjeringen å skape og opprettholde høy økonomisk vekst. Korrupsjon er fremdeles vedvarende, men korrupsjon uten midler til å smøre systemet vill fort finne seg et bedre system å erstatte regjeringen med.

Nord Korea kunne hatt økonomisk vekst og velstand. Det er bare enklere å fortsette å mate et korrupt system med få nøkkelpersoner.

Så! Ha en fin dag, og elsk systemet!

Svar til meg selv

http://www.ted.com/talks/lang/eng/chimamanda_adichie_the_danger_of_a_single_story.html

PK er overdrevet emosjonell sent på natten.

Da jeg var barn, omhandlet historiene drager, monstre, halve kongerike og prinsessa.. om man skulle være nøye med det.
I det siste kan det virke som om de første har blitt borte. Eller nei.. ikke borte, men erstattet av ”Prinsessene”.

Naiv og romantisk som jeg er så er det virkelig det jeg tenker på dem som. ”Prinsessene”. De snakker blomsterenger og fjerter regnbuer. De er romantiske, og det alle egentlig vill ha er en stor, god trygg person som kan være der for dem.

Vell, det er der romantikken og naiviteten kommer inn. Det viser seg at stor god og ”romantisk anlagt” er perfekt for ”vennesonen”. Man har helt ufrivillig blitt tannløs og i beste fall ”den store homo vennen”. Flørtingen blir ”støtte for å komme meg igjennom hverdagen”. Ikke på en komplementær måte, menn nok en gang i et naivt tema av tannløshet.

Og! For å hjelpe på så klarer jeg allikevel å dumme meg ut nok ganger med enheter som ikke betyr en dritt. Make Sex not Love. Its easier.

Nei. Jeg tror jeg bare gir meg ende over og får meg hund. Det ultimate beviset på at man har gitt opp å finne kjærlighet blant sin egen rase.

ARGH!

Nei! Nå må det gi seg! Dette er for dumt og sikkert pinlig for alle parter. Jeg skrur det av nå. Slapp av, ingen mer idiotkommentarer og morbid retarderte handlinger. NÅ er det slutt!

Overload

Jeg tror jeg har fått en liten overload I det siste.
For mye ting har fått alt rundt meg til å koke ganske heftig. Denne sykdoms økta her som nå har vart 5 dager kan være delvis på grunn av en ren overbelastning for de små grå.
Jeg snakker da ikke bare om skole, selv om skolen og presset rundt midterms og essays nok må ta sin gode del av skylden. Det er nok også snakk om emosjonelt stress, både av alle de nye folka rundt meg, alle de nye inntrykkene, en helt ny livsstil (igjen) og en mengde småting som jeg holder helt for meg selv. Jeg innser at det finnes mer enn bare 1 PK, og mens den eventyrlystne, den sosiale og den som ønsker utfordringer har fått så det svir, så har vane PK og tenke PK fått sine verdener snudd opp ned.
Jeg håper nå forkjølelsen gir seg snart, og hjernen får tilbake litt av energien den sårt trenger. Det er lesing som må gjøres, trening som bør gjøres, og sosialisering som helt sikkert trengs.

Jeg får dra fram skrutrekkeren og se om jeg kan stramme de løse skruene snart. Det kan virke som det trengs.

Midterm resultater

Mye bedre enn fryktet.
11/15

Den nå obligatoriske mandag posten.

Sykdommen jeg nok pådro meg på Oktoberfest ser ut til å forlate meg sakte… ueeendelig sakte. Irritert hals irriterer meg hver gang jeg forsøker å legge meg ned for å sove, og gjør at det generelle humøret blir lett farget av mangel på søvn. Når det er sagt er jeg ellers i god form, og satser hardt på å ignorere denne svakheten til den enten kjører Knock Out på meg, eller den forsvinner i frykt.
Helgen var i et ord bra. Lørdag var jeg så heldig å få besøk av McKenzie, Liv, Linn, Anastasya, Elena og Sindre på et lite Vorspiel. Det begynte med ”VOGONS” Hitchikers Guide to the Galaxy med en lett sliten men sjarmerende Linn, og endte med Eddie Izzards tanker rundt Flagg, Kongelige familier og Engelske filmer med et samlet smilende (og i visse tilfeller hikstende av latter) selskap.
Kvelden endte rundt tolv, da folk gikk enten hvert til sitt eller på fest. Personlig ble det seng… og det ville og gale studentlivet er virkelig i gang.
Søndag ble tilbrakt med familiesamling hos Onkel. Møtte hans meget sjarmerende samboer Torbjørn, samt en mengde firbente koseklumper. En tur til Bærums Verk dro litt i enkelte interørtråder jeg ikke viste eksisterte. Jeg fikk en underlig lyst tilt å forkaste hele innredningen i leiligheten, ta opp forbrukslån på et par hundre tusen og begynne på nytt med en mer kunstnerisk innfallsvinkel. Til sist ble jeg dog overbevist om at en Moca med ekte sjokolade fra den lille sjokoladefabrikken var minst like bra.
Middagen bestod av stekt ørret, gullerøtter, poteter og hjemmelaget flatbrød. En særdeles bra dag.
Idiotnykkene er der enda. Noen ganger virker det mer konstruktivt å sjonglere med kniver enn å forsøke å forstå seg på seg selv, eller det motsatte kjønn. Dog ikke like morsomt, det skal sies.

Så
Jeg ble syk
Kall det straffen til de mange menneskene som møtte min vrede i helgen. Tre dager strak. Taket mitt har ikke lenger noen hemmeligheter for meg. I dag er jeg på skolen, som seg hør og bør. Bør jeg være her?
Helt sikkert ikke. Tough Luck.