Terry Pratchet Quotes:

Som en storleser av her Pratchet, så bruker jeg ofte sitater fra hans verker både her og der. Tenkte jeg skulle kjøre ut et par tre eksempler og høre hva folk synes

 

Det er mandag!

 

I’d rather be a climbing ape than a falling angel.

Build a man a fire, and he’ll be warm for a day. Set a man on fire, and he’ll be warm for the rest of his life.

Everything starts somewhere, although many physicists disagree.

Brave men make good soldiers, but cowards make better strategists.

Fantasy is an exercise bicycle for the mind. It might not take you anywhere, but it tones up the muscles that can. Of course, I could be wrong.

Genius is always allowed some leeway, once the hammer has been pried from its hands and the blood has been cleaned up.

He was the sort of person who stood on mountaintops during thunderstorms in wet copper armour shouting “All the Gods are bastards.”

In ancient times cats were worshipped as gods; they have not forgotten this.

In the beginning there was nothing, which exploded.

As for The Map… I suspect it’ll never get a US publication. It seemed to frighten US publishers. They don’t seem to understand it. That seems to point up a significant difference between Europeans and Americans:
A European says: I can’t understand this, what’s wrong with me?
An American says: I can’t understand this, what’s wrong with him?
I make no suggestion that one side or other is right, but observation over many years leads me to believe it is true.

It’s not worth doing something unless you were doing something that someone, somewere, would much rather you weren’t doing.

Imagination, not intelligence, made us human.

Stories of imagination tend to upset those without one.

Light thinks it travels faster than anything but it is wrong. No matter how fast light travels, it finds the darkness has always got there first, and is waiting for it.

Never trust any complicated cocktail that remains perfectly clear until the last ingredient goes in, and then immediately clouds.

Only in our dreams are we free. The rest of the time we need wages.

Sometimes it is better to light a flamethrower than curse the darkness.

The intelligence of the creature known as a crowd, is the square root of the number of people in it.

The love of the bottle

Dont want the bottle to cure my ails
Dont want to sit here and bite my nails
The bottle can fix me for now I know
Whats bottled in me won’t have time to show.

I dealt with it then, dont want to now
But your words brought everything back somehow
How ruthless and cold was ever the touch
Of someone you love, hurting so much

Can’t fight this again, I’m bound to loose
I have to fall back, give you time to choose.
How stupid was I, intelectual man
To wander so blindly into no-mans land.

So noe here I’m sitting, a leaky shell.
Slowly drowning in my personal hell
The kisses I get never fill me with joy
But at least for the bottle, I’m not just a toy.

Onsdag. Halvveien

En ny dag gryr over Oslo by.

Det er bare noen få skyer som står i veien for sola. En blå himmel brer seg fra hustak til hustak. Det er kanskje dette som kalles en begrenset horisont. Arbeidsdagen har allerede vart i en time, og de fleste har gnidd søvnen ut av øynene. Inni mellom dokumenter med store numre, og datasystemer fra tidlig 80′tall tar man seg to minutter og drømmer seg bort i den blå himmelen. Noen ser for seg en hyttetur de akkurat har hatt.. andre drømmer om sydenferien de snart skal på. Enkelte har bare lyst til å løpe ut i nærmeste grønne park, for å nyte noen ordentlige magadrag av frisk, kald høstluft. I noen få øyeblikk er kontoret stille.

Solen står nå så høyt at gledesdrepende sensorer bestemmer at persiennene må ned, for produktivitetens skyld. Det er lite penger i drømmer, og snart er ansiktene nok en gang vendt mot flate skjermer med flere tall på. Jeg reiser meg, og med en finger skrur jeg på min egen lille sol. Takhvelvingen er ikke blå, men hvit.. Drømmene uteblir..

En ny uke er godt i gang

Verden snurer og går. En ny uke har overfalt oss som en tannløs varulv med boksehansker på. Det er ubehagelig og stygtm men mindre vondt enn man skulle tro.

Ukens to første dager er snart forbi. Man har liksom begynt å forstå hva som ligger fore. Tre dager til med hverdag, før nok en helg åpner seg.. Og så langt er det nok samme gamle kjøtern som plager meg.

Jeg er glad i jobben min.

Ok.. la meg si det på en annen måte. Jeg er glad jeg har jobb. Jeg digger menneskene jeg jobber med.

Jeg er ikke glad i selve jobben.. den er faktisk.. vell… en blanding mellom kjedelig og stress. Jeg har lært mye, og jeg trilver ikke på at det fremdeles er mye å lære. Men der jeg tidligere kunne si “Jeg lærer om bankdrift og hvordan ting gjøres” så må jeg nå ærlig se på veien som ligger fore og si “Og nå får jeg lære hvordan man skal jobbe i et depot. En jobb jeg strengt tatt ikke kan se for meg å fortsette i i ubegrenset tid”.

Så.. planene fremover er:

Ok.. Tankene om planer fremmover er:

Ok.. Jeg vurderer å gjøre følgende, for så å tenke på å planlegge å:

1. Mastergrad. Denne kan taes enten i Oslo, Krisitansand eller i “utlandet”. Innen for akkurat det ordet så legger jeg england, sverige, frankrike og USA.

+ og -

Norge:

Pluss: Fortsette å holde god kontakt med venner. Joda, via internett KAN Jeg fremdeles gjøre det om jeg reiser ut, men jeg kjenner meg selv for godt… Jeg klarer ikke det med mindre jeg har konkrete planer om å reise tilbake etter 1 år eller 2.
Oslo:

Pluss: Jeg kan sannsynligvis jobbe deltid i banken. Det vil hjelpe veldig. Jeg begynner ogå å få en del venner her, pluss at jeg strengt tatt bor her allerede.

Minus: Jeg må gå på BI. Så langt har jeg et veldig blandet inntrykk av BI.

Sverige, england frankrike

Pluss: bare 1 år

Minus: Dyrere, langt unna venner. Nok et år der jeg får masse nye bekjente for så bare å reise fra dem igjenn.

USA:

Pluss: Jeg har alt mange venner der. Mine opplevelser der så langt er fantastiske, og for å være erlig, studerer jeg der satser jeg på å bli noen år.

Minus: Det er i USA. Jeg vil miste kontakt med mange venner her. Lønningene er lavere, og for å være erlig, studerer jeg der satser jeg på å bli noen år.

Ny jobb:

Pluss: PENGER! WOHO!

Minus: Det er egentlig en ganske skittid å søke ny jobb nå.

Dette er selvføgelig ganske langt bak i hodet mitt.. Men det må tenkes på. Jeg har alt bestilt pakker ang. masterprogrammer på de ulike skolene, og er spent på å se hva de inneholder.

Uansett.. Livet er spennende. Og 1 november skal jeg feste i Grimstad! Jeg kler meg ut som Hobbit.

Ali Farah

http://www.nytid.no/meninger/artikler/20081009/kronikk_slik_jeg_ser_det/

SLUTT! SLUTT NÅ!

Dette kan ikke være sant. Skulle jeg skrevet en kronikk for å undergrave synet til Ali Farah ville jeg skrevet noe som dette.

Kronikken kommenterer ikke det som skjedde, den kommenterer i veldig liten grad Schjenken egen kommentar. Faktisk så ilegges hvite og vestlige opp til flere egenskaper, og Schjenken får beskjed om at fordi han er hvit, så har han bare godt av det…

Fordi.. Schjenken er født i en spesifikk kultur.. med en spesifikk hudfarge.. så fortjener han å bli hetset ensidig i media. Han fortjener å bli etterfulgt av horder av rasende antirasister, som med en hellig overbevisning over sin egen saks riktighet ukritisk mottok nyheten om rasisme.

Det er uviktig hvorvidt Schjenken faktisk handlet ut fra rasistiske holdninger. Det er uinteressant hva som faktisk skjedde på ulykkes stedet, hvordan ambulansesjåføren tolket situasjonen. Det er uinteressant at Schjenken har undkyldt feilbehandlingen av Ali Farah. At han har lagt seg flat og innrømmet at han feilbedømte situasjonen. Det viktige er at han er priveligert nordmann.

Fordi.. han var født inn i en kultur som sant nok har fått utdelt 15 ess. Og.. han er av en annen hudfarge.
Kan noen definere rasisme for meg?
Skulle jeg skrevet en kronikk som undergraver Ali Farahs syn ville den være akkurat som denne kronikken.

Så. Julebordsesssongen nærmer seg.

Ikke skriv deg på lister om å “arrangere noe gøy”, med mindre du er villig til å gjøre det selv. Helt alene. HELT alene -.-
Men! Når alt er sagt tror jeg det blir et bra julebord! Teterkjeller’n, reinsdyrfilet eller juletalerken. Not a bad deal. Prøvde å holde egenandel til et minimum, og klarte det bra. Sweet times.

Ellers skjer det ikke stort. Smertefult å trene i dag. Smertefult å begynne igjenn, alltid. Mest på stoltheten, men også litt i beina.

Nummer to!

Gårsdagens forsøk på “Blogging”, et fenomen som har feid over nasjonen som Rune Rudberg, var noe amputert. Delvis fordi jeg lå i senga og holdt på å sovne, delvis fordi jeg klarte å poste det halveis. Vi prøver igjenn:

Etter en stavanger tur som kan kalles ambivalent er jeg nå tilbake i den store hovedstaden. Som vanlig hver gang jeg går mer enn 2 dager uten jobb, har en eller annen sykdom begynt å bre seg. Denne gangen er det forkjølelse. Selv nå sitter jeg og vurderer å dra på jobb, eller bli hjemme og gumle C-vitaminer. Hodet er tungt, halsen klør, hosten kommer og nesa gjør et god imitasjon av barn i en akebakke.

Utover dette er livet bra! Oktober har gjort sitt inntog! Høsten er godt i gang, fargene brer seg for de som ser slikt, og lykkelige barn venter på snøen. Primstaven forteller oss at Jerven nå er spessielt hissig, og at kuveltingen nærmer seg slutten.

Og snart er det lørdag. 04.10.altformye.
Man er ikke eldre enn man føler seg. Noen ganger er jeg 100 år.