Å stemme blått i et samfunn dominert av rødt.
Jeg stemmer borgerlig. Jeg stemmer blått. Jeg stemmer for en helhetlig statlig politikk, og en økonomi som er holdbar. Jeg har ikke enkle løsninger til problemene, verken av typen ”Åpne Oljefondet” eller ”Med et pennestrøk fjerne fattigdom”. Jeg stemmer ikke FRP, jeg er ikke selvstendig næringsdrivende og jeg har høyere utdannelse. Og jeg har blitt kalt ond av mennesker som ikke kjenner meg, og tydeligvis ikke kjenner mine grunner for valget jeg ønsker å ta.
Jeg har tiltro til mennesker. Det er der jeg begår min første feil. Jeg ønsker å være med på å skape verdier for samfunnet, og tror på rettferdig betaling for dette. Det er min andre feil.
Jeg er en borgerlig velger i en rød verden. De rødes retorikk om hvordan kapitalistens hunder jager ned de fattige og små, skviser dem for hver krone de har, for så å la dem ligge og blø forfølger meg over alt hvor jeg identifiserer min tilhørighet. Til ethvert argument jeg kommer med om verdiskapning for å kunne fordele verdier, er det ti andre som tar for seg tapende grupper i samfunnet, og hvor stakkarslig disse ville få det under en regjering bestående av blå krefter.
Men hva ønsker så en blå velger?
Jeg ønsker at folk skal få muligheten til å utfolde seg i næringslivet. Jeg ønsker at folk skal ha muligheten til å gjøre noe de liker på en lønnsom måte, skape verdier for samfunnet og mennesker rundt seg, samt at folk skal få muligheten til å satse og å vinne.
Jeg ønsker en annen fremtid for mine barn enn den en stadig større avhengighet av oljepengene skaper.
I Norge i dag er det kun primærnæring med fotfeste i ressurser som ikke lett kan gjenskapes av andre som vi kan konkurrere på. Vi er gode på Olje, og vi tjener fett på Olje. De røde kan godt slå seg på brystet med at vi maks bruker 4.6% av Oljeinntektene hvert år, men det er en sannhet med store modifikasjoner. Staten får enorme inntekter fra Oljeindustrien via skatter og avgifter, både på firmaet, de ansatte og alle servicefirmaer som jobber opp mot oljeindustrien.
Vi er faktisk så gode, at vi har en kjempeindustri bundet opp mot dette sorte gullet som ikke direkte jobber med oljeleting og utvinning, men med teknologi for å forbedre slike prosesser i andre land. En industri som er like avhengig av Norsk oljeutvinning som selve Oljeindustrien, og som vil forsvinne like fort som den når det blir tomt for Olje, eller man klarer å utvikle et godt alternativ.
Hva har man da igjen? Lakseeksport og vannkraft? Den ene er et rimelig fluktuerende og minimalt marked for et land å leve av, og den andre forbruker vi ved å selge dyrt det ene halvåret, og kjøpe billig det neste.
Jeg ønsker mer satsing og tilretteleggelse på nystartinger av bedrifter. Mer hjelp fra Innovasjon Norge til de som ønsker å skape nisjeprodukter, og nytenke gamle konsepter. Jeg ønsker en hardere linje mot selskap som overlever purt på statens regning, og et krav om at man må endre foretningsmodellen for å følge tiden. Noen ganger vill bedrifter gå under når produktet deres blir foreldet, eller de mister sitt konkurransemessige fortrinn. Jeg ønsker muligheten til da å starte noe nytt, tenke annerledes og skape nye dimensjoner innenfor produksjon eller handel der Nordmenn kan gjøre det godt.
Flere selverklært røde eksperter har vist til ILO målingene som har kåret Nordmenn til det folket i Europa som er mest produktive. Selvfølgelig er vi det. Vi har så mange skatter og avgifter på arbeidsgivere at enhver som ikke kan yte optimalt på arbeidsplassen blir tvunget til å sitte hjemme. Man har ikke råd til å betale vedkommende en tariffsatt lønn og fremdeles få firmaet til å gå rundt. Så på sitt ekstreme fører Rød politikk faktisk til at de som ønsker å arbeide ikke får muligheten til det, fordi fagbevegelser og liknende ikke vill tillate noen å få lønn under tariff.
Man har ikke råd til å starte noen form for produksjon i Norge, fordi skatter og avgifter vill sørge for at sluttproduktet kan utkonkurreres av importerte varer innenlands, eller selvproduserte varer utenlands. Vi har elendige tiltak for innovasjon, og et skatte-og-avgiftsystem som er nesten umulig for oppstartsbedrifter å navigere uten et par millioner på bok til å leie inn eller ansette eksperter.
Samtidig får man samme retorikk servert av de røde: Vi må bruke mer penger på X. X kan være sultende katter, husmødre med gikt eller virkelig tragiske skjebner som foreldreløse, eldre, trygdede, innvalide etc.
Men som blå velger så hater jeg selvfølgelig disse samfunnets svakeste
Her slutter foredraget mitt så langt. Etterhvert så har jeg nok mer å komme med, men jeg måtte ta en pause. Dette er ikke gjennomlest og testet og jeg forventer å få revet meg et nytt hull, men kjør på 
Jeg trenger feedback på denne.
