Rødt regn dekker bøkene. De er fylt med sult, død og lidelse. Jeg merker humanismen i meg mister taket. På øret forteller den siste professoren meg at alt som skjer i politikkens navn er basert på et rasjonelt ønske om å forlenge sin periode som leder så lenge som mulig. Brutte løfter vill nok være et faktum i år også.
Jeg sluker side opp og side ned, med bøker som dekker alt fra oksymoroniske uttalelser som sosialt samvittig forettningsleder, til gitte sannheter som fullstendig pragmatiske uideologisk statsleder. Verdiene kastes frem og tilbake, og til sist blir det bare en mengde >=< klausuler igjen. Rikere befolkning trygt drikkevann for lokalbefolkningen. Korrupt system = System med høy økonomisk vekst, men dessverre er det ene så utrolig mye enklere å skape og opprettholde enn det andre.
En episode av EconTalk påpekte at forskjellen mellom Kina og Nord-Korea i forhold til behov for økonomisk vekst.
For å beholde makten i Nord Korea må Mr Kim blidgjøre ca 200-250 generaler. Det vill si, han må for dem være bedre enn alternativet, så er det få som kommer til å bry seg om han blir sittende. Selv om inntekten per person i Nord Korea da er relativt lav, vill ikke dette være et problem, da systemet kun må holde et fåtall mennesker fornøyde. (man antar da selvfølgelig at generalene igjen blidgjør sine menn, som så underkuer folket).
I Kina er mellom 7 og 10% av folket medlemmer av ”partiet”, og må derfor blidgjøres med betraktelig mer penger. Derfor er det plutselig press på den kinesiske regjeringen å skape og opprettholde høy økonomisk vekst. Korrupsjon er fremdeles vedvarende, men korrupsjon uten midler til å smøre systemet vill fort finne seg et bedre system å erstatte regjeringen med.
Nord Korea kunne hatt økonomisk vekst og velstand. Det er bare enklere å fortsette å mate et korrupt system med få nøkkelpersoner.
Så! Ha en fin dag, og elsk systemet!
