Svar til Linn (http://lykkelighamster.blogspot.com/)

For å dra det hele en litt annen retning:

Nå bør jeg først av alt presisere at jeg er helt enig i at subsidiering av matproduksjon i Norge/Europa er helt idiotisk. Fri konkurranse og åpning av grenser vill være en av de mest effektive måtene å implementere Economies of Scope på et globalt nivå. Når det er sagt tror jeg at det å kutte subsidier samtidig som man ønsker å øke andelen av økologisk mat er oksymoronsk. Økologisk mat er et fenomen man nesten utelukkende finner i vesten der man enten via subsidier eller vilje til å betale enormt høye priser kan produsere ”etisk forsvarlig” mat. Det krever tross alt utrolig mye resurser sammenliknet med tradisjonelt landbruk.

Og så må man se på hva effekten hadde hvert om man i en stor grad skulle innføre Økologisk matproduksjon, da enten bare i vesten, eller så langt ut som på verdensbasis.
Positivt: Økologisk produksjon av matvarer er visstnok mindre utarmerende for jorda. Noe skal også sies for kuer som promper mindre med riktig for.
Problemet er at så lenge etterspørselen ikke endres vill man måtte produsere like mye mat. Man må da utnytte betraktelig større arealer enn det man gjør i dag, og det vill trenges enten en industrialisering av jordbruk som i dag gjøres for hånd, eller tilføres enormt mange arbeidere som kan ta for seg denne jobben. Uavhengig vill det føre til at prisene på mat skyter i været.
Det er nok mulig for en del mennesker i Europa å betale mer for mat, og kanskje til og med så mye som det er snakk om i tilfellet med Økologisk mat uten subsidier(hvorvidt det er betalingsvilje er et annet spørsmål). Det er nok ikke gjennomførbart i resten av verden der det å fylle magen er mer prekært enn å leve etisk eller økologisk forsvarlig.

De utviklingslandene som ellers konkurrerer på matproduksjonsmarkedet må sprøyte og masseprodusere varene sine for å få produkt som er holdbart nok til å kunne konkurrere på det globale markedet. Effekten på disse økonomiene om man begynte med en ”Økologisering” av matproduksjonen ville hvert enormt. Omgjøring av større landområder til jordbruksland (Snauhogst av regnskog etc), mindre effektiv produksjon til å dekke både behovet for mat hjemme, og å eksportere samt større press til effektivisering av den manuelle delen av jordbruket kunne være nok til å knekke mange små økonomier.

Jeg er ikke uenig i at man bør se etter muligheter for å forbedre produksjonen av kjøtt og grønnsaker slik at det kan gjøres mer miljøvennlig, effektivt og humant enn man gjør det i dag, men jeg tror det er viktig ikke å gå i ”biodiesel” fella. Økologisk mat er i liten grad gjennomførbart som noe annet enn et luksusprodukt for mennesker med enorme verdier, og ikke nødvendigvis et bedre alternativ enn det som allerede eksisterer (Mer om dette: http://matportalen.no/artikler/2009/11/1257929884.65). Det er her jeg gjerne skulle sett Vestlige land gjøre en innsats. Ikke igjennom subsidier til eksisterende vestlig landbruk som uansett ikke er effektivt nok til å konkurrere, men via direkte innvesteringer i utviklingsland og forskning på mer effektiv utnyttelse av landbruk og jordbruk.

Og for å ta en kule for våre politikker venner: Mat er et nødvendig onde uten noen klar løsning i sikte. Energiproblemet har mange positive alternativer som er mindre forurensende enn det man har i dag, og i større grad fleksibelt enn matinntaket. Når det er sagt så er alt fokus på miljø og kompleksiteten rundt dette positivt.

Første

Eksamen er overstått på Mastergraden. Det bør ha gått så det holder, men jeg lover ingen noe annet.

Jeg har ikke en gang klart å holde meg oppdatert på nyhetene i det siste. En uvane jeg må klare å jobbe rundt om jeg skal lykkes på dette kurset.

Ach! Kvinnfolk altså! Romantikken er død, dikt er en uting og det ligger lumske baktanker bak enhver god gest. Hadde dette hvert enkeltpersoner jeg møtte så hadde jeg overbevist meg om at det i sannhet var en forstyrret person jeg snakket til. Realiteten er desverre at dette jevnt over tilsvarer helheten av mine kvinnebekjentskaper (ikke at det uansett hadde hvert noen tilgjengelighet for noe av overnevnte i akkurat den kretsen uansett).

SCREW IT! Denne suger, men den skal pokkermeg ut på eteren alikevell:

Through her fingers slow flows art divine
Each stroke of the pen leaves a glittering line
Transforming the parchment, no longer so plain
It mimics life’s wonders, in both joy and pain.

Throughout my journeys, there’s plenty I’ve seen
The people I’ve met, the places I’ve been.
And yet no one thing, has put me to shame
As much as the lines on the parchment thought plain.

She paints away shields and masks in a stroke
Her pens soothing voice makes it too hard to cloak
The feelings I harbor and so want to show
With every pen stroke continue to grow.

She colors my day with her brush and her pen,
Every time they depart, I long for them again
The world without lines seems cluttered with gray
I wish my own pen strokes could make them stay.

Nødvendighetsoppdatering.

Det er lenge siden det har kommet ord fra meg. Hvordan gjør man dager fylt med lesesaltimer og dørvaktjobbing på UNICEF foredrag interessant. Jeg gav akkurat beskjed om at jeg ønsker å cashe inn 4 fridager, da i pensumlesingsøyemed, med påfølgende floskelutveksling angående studiet. Nåja, ferien fikk jeg uansett, selv om jeg igjen måtte late som om vedkommende brydde seg noe som helst om hva jeg studerte og hvor vanskelig det var. Jeg øyner eksamener i det fjerne, og ser på 15 desember som Fridagene/nådeskuddet som venter i det fjerne. Uansett vill jo lidelsene da være over.

Ønsker å leie vaskemaskinkapasitet! Det er nå halvannen uke siden vaskemaskinen vår gikk konk, og etter nok en samtale med Samsung i dag kan det se ut som om det enda tar tid før hjelpen kommer. Jeg er villig til å vaske og rydde leiligheter mot at jeg får slenge en hvitvask i maskinen din. Limited offer! (Kan også til nød lage mat og vaske opp). Jeg er villig til å ta med meg tøyet hjem for så å tørke det hjemme. Bill Merk: Lukter ille.

Apropos lesing, eller mangel derav: Neste fredag er det julebord for gamle jobben. Det blir på Hotell opera, og selv om den dårlige samvittigheten nager meg med at jeg burde lest skal jeg pokkermeg ta på meg dressen og danse kvelden bort! Jeg får ikke så mange grunner til å stase meg opp og bruke mansjettknappene.

Misantropi

Jeg har den beste jobben I verden til tider. Det er lite tung løfting, jeg går rundt, sosialiserer og ser til at folk har det bra. Det er ofte lystige lag, høy musikk, konserter og pent kledde damemennesker rundt meg. De fleste er veldig hyggelig å snakke med, de har mange gode poenger og smarte observasjoner. Vi kan godt være venner, og humoren deres er upåklagelig. Det flyter også unektelig en del alkohol på disse arrangementene, noe som gir meg den unike muligheten til å se mennesker på sitt aller beste.. og aller verste.

Etter klokken elleve går volumet på samtalene betraktelig opp, den selvopplevde humoren er sjelden spesielt morsom lenger, de intelligente poengene uteblir fullstendig. Det er da jobben vår egentlig begynner, og vi må til enhver tid som edru individer i en jungel av alkoholpåvirkede halvretarder komme med upopulære avgjørelser.
”Nei, du kan ikke danse på bordet”, ”Beklager, kasting av ølglass er ikke særlig morsomt”, ”Jeg vet røykeloven er kjip, men du får ikke røyke inne allikevel, selv om du kjenner X som jobber her” etc.

Ja, vi tror faktisk dere drikker bort så mye av sans og samlingen deres at vi føler vi må steppe inn i opphetede diskusjoner angående shortskledde engelskmenn med lærballs fetisj, vi har IKKE lyst til å kline akkurat nå og vi har ikke lyst på øl. Vi har ikke et markeringsbehov når vi nekter deg øl etter at du for tredje gang falt av barkrakken. Mange av oss tar eller har tatt høyere utdannelse, og selv om jeg er sikker på at kunsthistorie vill bli veldig nyttig når du jobber i barnehage tar jeg ikke ditt intelligensdifferanseestimat spesielt seriøst.
Av og til kan jeg ikke snakke med deg i en halvtime om hvorfor du må gå hjem, og har du som du sier jobbet som bartender/vakt tidligere bør du forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Jeg bryr meg ikke om hvem pappaen din er.
Du kan ikke, under noen omstendigheter ta av deg alle klærne dine på dansegulvet.
Ja. Alle menn/kvinner er svin.
Jeg tror veldig lite om ”hvem jeg er”, jeg vet det.

Jeg er barnevakten din. Det er på tide å legge seg nå.

:(

Min absolutt yndlings forfatter er som noen kanskje har fått med seg: Terry Pratchet.
Han har nå gitt ut en ny bok. Jeg har ikke fått lest den, og har ingen intensjon om å kjøpe den. Jeg har for mye annet å lese, og har desverre for mye pensum jeg ikke føler jeg har ordentlig kontroll over.
Det er da noe å sikte etter når 15 desember kommer.. Jeg kommer til å sitte på Etter-eksamens festen og lese Terry Pratchets: Unseen Academicals

Mandags Missantropi.

Rødt regn dekker bøkene. De er fylt med sult, død og lidelse. Jeg merker humanismen i meg mister taket. På øret forteller den siste professoren meg at alt som skjer i politikkens navn er basert på et rasjonelt ønske om å forlenge sin periode som leder så lenge som mulig. Brutte løfter vill nok være et faktum i år også.

Jeg sluker side opp og side ned, med bøker som dekker alt fra oksymoroniske uttalelser som sosialt samvittig forettningsleder, til gitte sannheter som fullstendig pragmatiske uideologisk statsleder. Verdiene kastes frem og tilbake, og til sist blir det bare en mengde >=< klausuler igjen. Rikere befolkning trygt drikkevann for lokalbefolkningen. Korrupt system = System med høy økonomisk vekst, men dessverre er det ene så utrolig mye enklere å skape og opprettholde enn det andre.

En episode av EconTalk påpekte at forskjellen mellom Kina og Nord-Korea i forhold til behov for økonomisk vekst.
For å beholde makten i Nord Korea må Mr Kim blidgjøre ca 200-250 generaler. Det vill si, han må for dem være bedre enn alternativet, så er det få som kommer til å bry seg om han blir sittende. Selv om inntekten per person i Nord Korea da er relativt lav, vill ikke dette være et problem, da systemet kun må holde et fåtall mennesker fornøyde. (man antar da selvfølgelig at generalene igjen blidgjør sine menn, som så underkuer folket).
I Kina er mellom 7 og 10% av folket medlemmer av ”partiet”, og må derfor blidgjøres med betraktelig mer penger. Derfor er det plutselig press på den kinesiske regjeringen å skape og opprettholde høy økonomisk vekst. Korrupsjon er fremdeles vedvarende, men korrupsjon uten midler til å smøre systemet vill fort finne seg et bedre system å erstatte regjeringen med.

Nord Korea kunne hatt økonomisk vekst og velstand. Det er bare enklere å fortsette å mate et korrupt system med få nøkkelpersoner.

Så! Ha en fin dag, og elsk systemet!

Svar til meg selv

http://www.ted.com/talks/lang/eng/chimamanda_adichie_the_danger_of_a_single_story.html

PK er overdrevet emosjonell sent på natten.

Da jeg var barn, omhandlet historiene drager, monstre, halve kongerike og prinsessa.. om man skulle være nøye med det.
I det siste kan det virke som om de første har blitt borte. Eller nei.. ikke borte, men erstattet av ”Prinsessene”.

Naiv og romantisk som jeg er så er det virkelig det jeg tenker på dem som. ”Prinsessene”. De snakker blomsterenger og fjerter regnbuer. De er romantiske, og det alle egentlig vill ha er en stor, god trygg person som kan være der for dem.

Vell, det er der romantikken og naiviteten kommer inn. Det viser seg at stor god og ”romantisk anlagt” er perfekt for ”vennesonen”. Man har helt ufrivillig blitt tannløs og i beste fall ”den store homo vennen”. Flørtingen blir ”støtte for å komme meg igjennom hverdagen”. Ikke på en komplementær måte, menn nok en gang i et naivt tema av tannløshet.

Og! For å hjelpe på så klarer jeg allikevel å dumme meg ut nok ganger med enheter som ikke betyr en dritt. Make Sex not Love. Its easier.

Nei. Jeg tror jeg bare gir meg ende over og får meg hund. Det ultimate beviset på at man har gitt opp å finne kjærlighet blant sin egen rase.

ARGH!

Nei! Nå må det gi seg! Dette er for dumt og sikkert pinlig for alle parter. Jeg skrur det av nå. Slapp av, ingen mer idiotkommentarer og morbid retarderte handlinger. NÅ er det slutt!

Overload

Jeg tror jeg har fått en liten overload I det siste.
For mye ting har fått alt rundt meg til å koke ganske heftig. Denne sykdoms økta her som nå har vart 5 dager kan være delvis på grunn av en ren overbelastning for de små grå.
Jeg snakker da ikke bare om skole, selv om skolen og presset rundt midterms og essays nok må ta sin gode del av skylden. Det er nok også snakk om emosjonelt stress, både av alle de nye folka rundt meg, alle de nye inntrykkene, en helt ny livsstil (igjen) og en mengde småting som jeg holder helt for meg selv. Jeg innser at det finnes mer enn bare 1 PK, og mens den eventyrlystne, den sosiale og den som ønsker utfordringer har fått så det svir, så har vane PK og tenke PK fått sine verdener snudd opp ned.
Jeg håper nå forkjølelsen gir seg snart, og hjernen får tilbake litt av energien den sårt trenger. Det er lesing som må gjøres, trening som bør gjøres, og sosialisering som helt sikkert trengs.

Jeg får dra fram skrutrekkeren og se om jeg kan stramme de løse skruene snart. Det kan virke som det trengs.